Level 2
Level 1

Kapittel 2 23-37


25 words 0 ignored

Ready to learn       Ready to review

Ignore words

Check the boxes below to ignore/unignore words, then click save at the bottom. Ignored words will never appear in any learning session.

All None

Ignore?
Øverste delen av jorden, som varierer i tykkelse. Tykkest under kontinentene og fjellkjedene (60-70km). Tynnest under storhavene 8-10km.
Jordskorpen
lyse, sure intermediære granitt-gneisiske bergarter. Kalles SiAl-laget fordi det består hovedsaklig av silisium og aluminium.
Kontinentskorpe
mørke, tyngre basiske bergarter som basalt. Kalles SiMa-laget på grunn av rikt innhold av magnesium- og jernholdige mineraler.
Havbunnsskorpe
Hvor stor del av jordklodens volum utgjør mantelen?
80%
Jordens tykkeste lag. Strekker seg fra bunnen av jordskorpen og ned til ca 2900 km dyp.
Mantelen
To deler, en fast indre kjerne med radius på ca 1250 km og en ytre flytende kjerne. Hovedsaklig jern.
Kjernen
Den øvre, rigide og faste delen av jorden. Jordskorpe + øverste del av mantel. Ned til ca 70-100 km dyp.
Litosfæren
Fra 70-250 km dyp. En seismisk lavhastighetssone.
Asthenosfæren
De fleste geologer tror Asthenosfæren virker som glidesone som jordskorpen og øverste del av mantelen (litosfæren) glir på.
Forklaring på drifthypotesen.
Kontinenter har blitt til ved gjentatte fjellkjededannelser. Havbunnen er derimot dannet i rivningssonene langs midthavsryggene, ved oppstrømming av mantelmateriale fra dypet på grunn av havbunnsspredning og kontinentaldrift.
Ulik dannelse av kontinentalplater og havbunnsplater
Størkningsbergarter (eruptiv- eller magmabergarter), avsetningsbergarter (sedimentære bergarter), omdannede bergarter (metamorfe bergarter)
Tre typer bergarter
Bergarter: dannet ved oppdeling av mineraler. Tre typer: Likekornig, porfyrisk og skifrig/foliert.
Krystallinsk struktur
sammenkitting av bergartsfragmenter
Bruddstyrkestruktur
En type bergarter er utkrystallisert fra en steinsmelte, et magma. Enten foregått på jordoverflaten eller nede i jordskorpen. Deles inn i tre typer. Dag/gang/dyp
Størkningsbergarter
Bergarter: Størkning: Dagbergart
Størknet på jordoverflaten (vulkanske)
Bergarter: Størkning: Gangbergart
Størknet i ganger og spalter i jordskorpen
Bergarter: Størkning: Dypbergarter
størknet som massiver (batolitter, plutoner) nede i jorda
Bergarter: Størkning: Avkjølingstid
På grunn av avkjølingstid vil dypbergartene være grovt til middels kornet, mens dagbergartene pga raskere avkjøling vil være finkornede
Bergarter: Størkning: Surhet
3 kategorier: Sure - mer enn 65% silisiumsoksid, intermediære - 65-52% SO og basiske med mindre enn 52% SO.
Bergarter: Sedimentære
Dannet på jordoverflaten ved avsetning eller utfelling av materiale på land (terrestriske) eller i hav.(marine)
Bergarter: Sedimentære: 3 typer
Klastiske sedimenter (leire, sand, grus, stein) nedbryting av eldre fjell - Organiske sedimenter (torv, kull, skjell, koraller) dannes ved avsetning av biogent materiale - Kjemiske sedimenter (steinsalt og kalk) dannes ved kjemisk utfelling
Bergarter: Sedimentære: Diagenese
Prosessen hvor sedimentet blir herdet til fast fjell. Sedimentene presses sammen av vekten av overliggende massene og vann som sirkulerer i sedimentet utfeller stoffer som binder kornene sammen
Bergarter: Sedimentære: lagdelte
Sedimentære bergarter kjennetegnes ofte ved lagdelt struktur.
Bergarter: Omdannede
Har fått struktur og bestanddeler forandret etter at de ble dannet. Omdanningen kalles metamorfose, derav navnet metamorfe bergarter
Bergarter: Omdannede: Metamorfose
I metamorfosen er temperatur, trykk og vandring av enkelte kjemiske stoffer (ut eller inn) de viktigste faktorene. En ren mekanisk metamorfose kalles myolinittisering.