Level 1 Level 3
Level 2

Kapittel 3 39-54


18 words 0 ignored

Ready to learn       Ready to review

Ignore words

Check the boxes below to ignore/unignore words, then click save at the bottom. Ignored words will never appear in any learning session.

All None

Ignore?
Det globale relieffet
Jorda består av et variert relieff med fjellkjeder, fjellplatåer, sletter, bassenger osv. Disse reliefformene grupperes som første-, andre- og tredjeordensrelieffer. 1. skiller mellom landjord og havbunn, 2. og 3. er ulike grupperinger innen hver av disse ordenene.
Høydesoner:
Jorden deles inn i 5 høydesoner: over 1000 m = kulminasjonsområdet, 1000 over havet til 200 m under = kontinentalplaten, -200 - -3000 m = kontinentalskråningen, -3000 - -6000 = dyphavsbunnen og under 6000 = dyphavsgropen.
Isostasi
Begrepet isostasi sier at det på et visst dyp i jorden skal herske tyngdelikevekt, i dette dypet skal alt som ligger over ha lik tyngde. Søyler med like stort tverrsnitt skåret ut av jordoverflaten og ned til ca 120km skal veie like mye Mt.Everest og Marianergropen, derfor må det være ulik vekt på materialene.
Den isostatiske kompensasjon
Ved tap av masse vil fjell miste høyde, og det må kompenseres for dette ved tilstrømning av masse i jorddypet = tykkere kontinentalplate enn havbunnsplate. Fordi denne massen har større egenvekt vil et 8000 meter høyt fjell som tæres ned 1000 meter på grunn av isostatisk kompensasjon bare få redusert høyden til 7900 meter. Se figurer i Sulebak s 41/42.
Kratoner
Kontinentenes resistente kjerneområder, nedtærte røtter av gamle fjellkjeder, består mest av gneis.
Senkninger av lavt kystland som fører til at havet oversvømmer store områder.
Transgresjon
Heving av land, tidligere sjøbunn blir tørt land.
Regresjon
Svakt buende oppbulinger av kontinentenes resistensområder med prekambriske bergarter (grunnfjell) i overflaten.
Skjold
Plattform
Plattform eller sedimentært sletteland er andre navn på kratondeler som er dekket av flattliggende og svaktskrånende eller foldete, lagdelte bergarter som sandsteiner, skifre og klaksteiner.
Vulkanplatåer
Store områder av basaltdekker, bygd opp ved spaltevulkanisme. Både fra perm tid i Oslofeltet og i tertiær tid.
Rivingssoner
riftsoner, grabensoner. Lange smale nedforkastninger av jordskorpen.
Regenererte fjell
Betegnelse knyttet til hevede kratonblokker som gjennom erosjon får karakter av et fjell. 60% av fjellområdene i verden.
Overgangssonen mellom land og dyphavet
Kalles gjerne kontinentalranden eller kontinentalsokkelen. Består av Kontinentalhylla med gradient på mellom 1 og 3 meter per km. Kontinentalskråningen fortsetter fra ytterkanten av kontinentalhyllen, med gjennomsnittlig 4 grader helning. Kontinentalfoten er overgangen til dyphavsområdene.
Dyphavsbunnen
Finnes på dyp mellom 3000 og 6000 meter. Deles inn i dyphavsbassenger og dyphavsfjell.
To typer dyphavsbassenger
Dyphavssletter (abyssale sletter) og dyphavsåser (abyssale åser).
Midthavsrygg
Store formasjoner som er hevet 1000 til 3000 meter fra dyphavets bunn. Har en gjennomsnittsbredde på 1500 km. Mest kjent er den midtatlantiske rygg.
Midthavsryggene er bygd opp
hovedsaklig av vulkanisme og platetektonikk.
Subduksjon
En havbunnsplate presses mot en kontinentalplate og presses på skrå ned under kontinentalplata