Level 5 Level 7
Level 6

Kapittel 7 113-159


61 words 0 ignored

Ready to learn       Ready to review

Ignore words

Check the boxes below to ignore/unignore words, then click save at the bottom. Ignored words will never appear in any learning session.

All None

Ignore?
Hva styrer elvens arbeidspotensial
Først og fremst bestemmes dette av gradienten på elva. Det er høydeforskjellen mellom to steder i elveløpet dividert med avstanden mellom disse to punktene.
Rennende vann
utgjør lite av totalen, men er den viktigste prosessen for graving og transport av materiale fra land til hav.
Større gradient gir større
arbeidsevne
Den nedre grense for hvor langt nedtæringen av landskapet kan gå kalles gjerne
den generelle erosjonsbasis
Rennende vann arbeider kontinuerlig med å transportere bort og avsette materialer. Dette er med på å skape ulike landskapsformer og kalles danner det som kalles
fluviale former
Arbeid som utføres av breelver presiseres gjerne ved at vi kaller disse for
glasifluviale
Vann som renner mer eller mindre fritt ned skråninger uten å følge et avgrenset varig løp
flateavløp
avrenning av vann i elver og bekker kalles
lineært avløp
Flateavløpet starter
som en mer eller mindre sammenhengende vannfilm på bakken, som raskt samler seg i nettverk av små riller bestemt av tilfeldige mikrostrukturer på bakken
Flateavløpet danner semipermanente renner i løsmaterialet nederst i skråningen
som kalles raviner
Enden av en skråning hvor vannet fra overflateavrenning samles kalles gjerne
colluvium
For at en elv skal ha permanent vannføring, må den i perioder uten nedbør få tilskudd fra
grunnvannet
Flateavrenningens erosjonsevne
langt på vei direkte proporsjonal med nedbørsmengde, skråningens lengde og helning og omvendt proporsjonal med materialsammensetningen, infiltrasjonskapasiteten og vegetasjonsdekningen. Jorderosjon knyttes gjerne til denne form for fluvialt arbeid.
Elveavløpet
Permanent samlet overflatevann. Har en lineær konsentrasjon av vannenergien.
En elvs fluvialgeomorfologiske arbeid
avhenger i første rekke av vannhastighet og vannføringen i elven.
kontaktflaten mellom vannet og elveleiet
vått perimeter
Vått perimeter
Angir kontaktarealet mellom vannet og elveleiet og har stor betydning for friksjonen mellom de to.
les side 119-126 nøye
illustrasjoner på elveavløpet
stort tverrareal og lite vått perimeter
mest effektive løpsformen og størst fart på vannet.
den hydrauliske radius
et mål på hvor godt tilpasset elveløpet er for effektiv vanngjennomstrømning.
Sammenfatning
Vannhastigheten øker når elvetversnittet øker fordi friksjonsfeltet blir relativt mindre, stor R-verdi (hydraulisk radius) gir mindre friksjon mot elvebunnen og elven får mer energi til arbeid, mindre R-verdi (R / hydraulisk radius = Arealet av tversnittet av elva delt på Vått perimeter) betyr at større del av energien går med til å overvinne friksjonen mot vått perimeter.
Elveleiets ruhet
Sier noe om hvor mye motstand vannet får fra elvebunnen i form av steiner og ujevnheter. Stor ruhet gir stor friksjon og motstand.
Hva skjer med ruheten
Ruheten i et elveleie avtar nedover elva og avløpet blir tilsvarende mer effektivt.
V= f(Q, R, r, s)
Vannhastigheten (V) påvirkes av vannføringen (Q), Elvetverrformen (R), elveleiets ruhet (r) og elvens gradient (s). Elvens frie energi eller evne til arbeid måles best ved (V) som i første omgang bestemmes med gradienten (s), men med påvirkning fra de andre.
Strømstreken
Streken som følger punktene nedover elven hvor vannet har størst hastighet
Stigende vann i elven
Tverrstrømmen i overflaten går fra midten og ut mot kanten, hvor den så følger bunnen til midten for der å stige mot overflaten. Når vannet stiger presses det inn mot midten fordi det er her det lettest slipper gjennom tverrsnittet. Dette gir en svak høyning av vannflaten i midten av elven med gradientkraft ut mot sidene. Motsatt effekt ved synkende vannstand.
Vi har to typer strømning i en elv
Strømmende (subkritisk) og skytende strøm (superkritisk).
Skytende strøm (superkritisk)
Skytende strøm er når elvevannet klart skyter fart samtidig som vanndybden blir mindre og vannoverflaten utjevnet. Når vannet skyter fart øker også erosjonskraften.
Avgjøre forskjell på strømmende og skytende elv
Ved å kaste en stein i elva kan vi se om den danner en bølgering, som tyder på at elva er strømmende. Skytende elv danner ikke bølger fordi vannhastigheten er større enn bølgeforplantningen.
Faktorer for elvestrømmen
Vanndybde og vannhastighet
Fluvialgeomorfologiens mål
er å beskrive landformer bestemt av eller kontrollert direkte eller indirekte av det rennende vanns arbeid. Det gjelder også denudasjonsprosessene i skråninger knyttet til elveløpene.
Elvens direkte geomorfologiske arbeid
Består av erosjon av elveløpet, transport av tilført og erodert materiale og sedimentasjon av dette materialet.
Erosjon i løsmaterialer
I løsmateriale vil erosjonen virke når direkte vannpress, friksjonsdrag og oppdrift overstiger tregheten og holdfastheten hos materialet i elven. For materiale grovere enn fin sand bestemmes holdfastheten av materialets vekt. For leire, silt og sand er det bindingskreftene mellom partiklene - kohesjonen - som setter erosjonsmotstanden. Siden kreftenes størrelse beror på vannhastigheten, vil det til en hver partikkelstørrelse være en viss minimumshastighet for at den kan settes i bevegelse - eroderes.
Sand og grus transporteres, større steiner blir liggende
Under normale strømforhold klarer ikke elven å flytte de større steinene. Men ved flom kan dette dekksjiktet rives opp slik at elven kan fortsette erosjonen. Vi sier da at elvens kompetanse øker under flommen.
Hydraulisk erosjon
Når vannet i fosser og stryk når en fart på 12 meter per sekund kan det dannes bobler av vanndamp som sprenges når hastigheten ved foten av fossen avtar. Dette sammenbruddet danner sjokkbølger som gir en slagvirkning som kan føre til uthuling av mikrogroper i fjellet.
Abrasjon eller mekanisk sliping
skjer når bunntransportert materiale sliter eller tærer på fjellunderlaget. Her vil mengden slipemateriale, materialets størrelse og fjellets relative motstandsevene påvirke effekten.
Avrunding av slipematerialet
Som en følge av abrasjonsprosessen vil alt slipemateriale slipes ned og rundet.
Dyperosjon s125
En vertikal senkning av elveløpet
sideerosjon
sidelengs forskyvning av elveløpet
resultanterosjon
både dyp- og sideerosjon
tilbakeskridende erosjon
en forlengelse av elveløpet bakover og inn i landet
transport
Rennende vann er det viktigste naturlige middel for transport av materiale fra land til hav
Høyt relativt relieff på elven
Stor høydeforskjell mellom elv og tilstøtende terreng gir større tilførsel av relativt grovt materiale til elveløpet
tett vegetasjonsdekke
vil beskytte den naturlige landoverflaten og holde på jordlaget = mindre materialer tilføres elvene
Forandring av materialenes størrelse og form nedover elveløpet
Øverst går elven gjennom bratte skråninger og vil hovedsaklig transportere grovt materiale, disse vil slipes mot hverandre og elvebunnen og sammen med en reduksjon av relieffet forklarer minskingen av kornstørrelsene som finner sted nedover i elveløpet.
Materialtransport def.
samlet mengde fast materiale som passerer et elvetverrsnitt per tidsenhet
Kompetanse
den største fraksjonen en elv kan transportere. Spesielt knyttet til vannhastigheten.
Kapasitet
Den største mengde materiale som kan passere et elvetverrsnitt i en gitt situasjon. Spesielt knyttet til vannføringen.
Vannhastighet = --> = lav kompetanse
Vannhastighet = -----> = høy kompetanse
Lav kapasitet, lav vannføring og lav vannhastighet
Høy kapasitet, høy vannføring og høy vannhastighet
Materialføringen foregår på tre måter
1)bunntransport (større og tyngre partikler som spretter, ruller og sklir langs bunnen. Energikrevende) 2)suspendert (disse fastpartiklene er så små at de holder seg svevende i elvevannet av de oppstigende, turbulente vannbevegelsene. Lite energikrevende) og 3)oppløst stoff (ioner som gjennom jordbunnsprosessene er utvasket fra jorda og tilført elven via grunn- og markvannet).
Vekten av partikler som føres med vannet er omtrent proporsjonal med sjette potens av farten =
Dobbel fart i elven gjør at vekten av en stein som triller langs bunnen kan være 64 ganger så stor.
For å holde et materiale i suspensjon
må setningshastigheten, altså farten mineralkornet synker med i vann være mindre enn den oppadrettede turbulenshastigheten. Setningshastigheten er en funksjon av kornstørrelsen og små korn holder seg derfor svevende lenger enn større korn.
Sedimentasjon s129
Når en elv ikke lenger makter å transportere bestemte materialstørrelser, avsettes disse på elvebunnen. Avtagende vannhastighet = de største og tyngste materialene avsettes. Avsetningen bygges lagvis opp. De fineste som silt og leire avsettes først ved strømstille vann.
Flomsedimenter
Sedimenter som er så fine at de som regel bare avsettes på elveslettene ved flom. Slike elveavsatte sedimenter kalles alluvium, fluviale avsetninger eller elveavsetninger
Forholdet mellom erosjon, transport og sedimentasjon
Begrepene kan ikke sees på som klart atskilte prosessfaktorer, fordi de vekselvirker både i tid og sted. Egenskapene avhenger av de stadig vekslende forholdene i vannføringen.
Forholdet mellom erosjon, transport og sedimentasjon forts
En økning i vannhastigheten som skyldes en økning i gradienten vil ha større erosjonsvirkning enn om økningen skyldes større vannføring. Se formel Q = b x d V s 118 og s 130) Forklaringen er at når vannføringen i en elv øker, vil også elveløpets bredde, dybde og vannets fart øke.
Stigende vannføring
Det er først og fremst ved stigende vannføring at elven graver ut elvebunnen og det vil øke både kapasiteten og kompetansen i elven. Når vannstanden synker mot det normale fyller elven igjen. se graving og fylling s 131.
Elvenes løpsformer
Forgrenete elver og meandrerende elver
Meandrerende elver
asdfs s 132